Reportasje

Blogg
SPL - Spill Høyest!

SPL - Spill Høyest!

Høyt, høyere, høyest!

Endelig skal vi ta et dypdykk i den magiske SPL-verden. Her skal vi gå inn på hva SPL er og hvordan du legger grunnen for et lydanlegg med mye krutt, uten å selge skjorta.

Når det kommer til billyd så finnes det flere stadier, og alle starter på samme sted. Du kjøper deg en bil, som oftest brukt, bilen har noen mil på nakken og original anlegget holder ikke mål eller lever ikke opp til forventningene, kanskje forrige eier spilte filler av høyttalerne. Det er mange faktorer som spiller inn til hvorfor, men du starter med å bytte ut bilstereoen eller noen høyttalere.
Noen nøyer seg med det, men for andre så gir dette mersmak. Før du vet ordet av det så har du byttet alle originale høyttalere, montert en frekk hovedenhet med optimale justeringsmuligheter så du oppnår den lyden som føles helt rett for deg, samt en snerten aktiv eller passiv basskasse.

Det er når du vil videre herfra du møter et veiskille. Du har i bunn og grunn to veier å gå, hvor langt du velger å gå er opp til deg, men man kommer ikke unna at du vipper over i en av to kategorier.
SQ (Sound Quality) for deg som ønsker den fineste lyden med alle detaljer uten kompromisser av noen sort, eller SPL (Sound Pressure Level), der det viktigste ikke er å høre hver eneste lille detalj, men heller å spille for fulle mugger så hele kommunen og gjerne nabokommunen hører og kjenner lydtrykket når du “watter opp”!


Hertz



For å kunne forstå hvilke oppgaver de ulike elementene i et lydanlegg og spesielt et SPL-anlegg har, er vi nødt til å ta en liten omvei gjennom hertz.
Hva er det og hva er forskjellen på 40 Hz og 50-80 Hz? Den menneskelige hørselen går fra 20Hz til 20.000Hz alt under 20Hz anses som subsonic (under hørbar frekvens). Så en bass som spiller ned mot 30Hz-40Hz er det som kalles dyp bass og oppfattes som vibrasjoner. 50Hz-80Hz klasser seg mere som rask og snerten bass, som føles mer som raske spark.


Bass



Det er her de laveste tonene og de mest brutale vibrasjonene holder til. For å oppnå skyhøyt trykk stilles det høye krav til det lavere registeret, det er tross alt her det flyttes mest luft.
For å skape det mest brutale trykket i bassregisteret kreves det kraftige basselementer i en portet kasse med optimale mål. Delingen er også viktig for at elementet ikke skal spille høyere frekvenser enn det er konstruert for.
Om vi tar GAS GPX 380D1 som eksempel, så får vi en avstemming på 36 Hz i en portet kasse på 110L med en 85 cm lang port på 310cm².



Her er basselementet delt med et lavpassfilter med en Butterworth kurve på 80 Hz med en bratthet 24dB/oktav.

Midbass og mellomtoner



Som navnet avslører går midbass ned til de øvre bass-frekvensene der et rent basselement ikke når opp. Mellomtoner går videre opp mot diskant der midbassen kommer til kort.
Ettersom det finnes flere ulike størrelser og utførelser å velge mellom, kan også frekvensomfanget skille seg veldig. Med det i bakhodet kan man hevde at gjennomsnittet for midbass er 80 Hz - 300 Hz og mellomregister 300 Hz - 3000 Hz. Ettersom det er stor variasjon på størrelse, konstruksjon, produsent og prisklasse bør dette sees på som en retningslinje og ikke et faktum. Disse høyttalerne behøver ikke monteres i en kasse, men det gjør utrolig mye for lydbildet. Som eksempler på at denne normen ikke alltid stemmer går 6.5” midbassen GAS PSM6 PRO SPL fra 100 - 12 000 Hz og 6.5” midden SP165M fra Bass Habit fra 110 - 15 000 Hz.
En bra tommelfingerregel er å dele frekvensene innenfor elementenes kapasiteter. Om vi tar PSM6 PRO SPL som eksempel så bør denne deles bratt rundt sin laveste frekvens, da det kan skade elementet om den går for langt ned og blir tvunget til å spille dypere toner. Der et basselement er mest optimalt. I det øvre sjiktet bør den deles litt over diskantens laveste frekvens for å møte diskanten så det ikke lyder ille fra midbassen.



Dette er et eksempel på hvordan en PSM6 PRO SPL kan deles med høypass og lavpassfilter (bandpass). Her er den er delt av med en Butterworth kurve på 100 Hz med en bratthet på 24dB/oktav og 3500 Hz - 24dB/oktav.


Diskant



Diskantens oppgave er å nå de høyeste tonene og frekvensene for å fylle ut musikken. Diskanten tilfører detaljer og luft til lydsystemet. Mellomfrekvente instrumenter som gitar, piano, trommene og vortexen på et trommesett kan mange ganger gi fra seg høyfrekvente toner. Man kan helt enkelt ikke bygge et lydanlegg uten diskant. Som tidligere nevnt om deling bør diskanten deles over sin laveste frekvens med et høypassfilter. Dette for å ikke skade diskanten med frekvenser den ikke kan gjengi.
Om vi tar GAS PST34 PRO SPL som eksempel så ligger frekvensomfanget på 3000 Hz - 20 000 Hz derfor bør høypassfilteret stilles høyere enn 3000 Hz.



Her er diskanten delt med en Butterworth kurve på 3500 Hz med en bratthet på 24 dB/oktav.


Forsterker



Det blir ikke skikkelig trøkk uten rikelig effekt! Det er derfor viktig å kunne tilføre den kraften som behøves. Forsterkere kan for mange være en jungel, for å gjøre det litt enklere for deg som ikke har stålkontroll på hvilke typer av forsterkere du skal ha til ditt SPL-system skal vi prøve å hjelpe deg litt på vei.

Monoblokk - En forsterker med kun en kanal, fremst for å drive basselementer.
2-kanaler - En forsterker med to kanaler (stereo/høyre og venstre), brukes for å drive høyttalere med aktiv deling.
4-kanaler - En forsterker med fire kanaler brukes vanligvis for å drive høyttalere og diskanter i stereo med aktiv deling.
Multikanal - En forsterker med fire eller flere kanaler. Disse har som oftest fire kanaler til høyttalere og en mono-kanal til bass.

Aktiv deling - Dette er når du deler frekvensen med forsterkeren eller en lydprosessor i stedet for et passivt delefilter.

OBS! En 2-kanals forsterker som skal drive høyttalere og diskanter i stereo må ha passiv deling til diskanten. Dette kan gjøres med en motstand til plus terminalen på diskanten eller med et delefilter.

Nå som det er ute av veien så er det egentlig bare fantasien og lommeboka som setter grensene. Hvor mange og hvor kraftige høyttalere, basselementer og diskanter du ønsker setter standarden for hvor kraftige forsterkere du behøver. Da kommer også strømmen i bilen inn i beregningen, skal du bygge stort så må det ekstra batterier til. Har du ikke tilstrekkelig med strøm kommer forsterkerne til å gå i stykker!

Da er det vell egentlig bare å ønske deg lykke til på veien mot et heftig SPL-prosjekt som kommer heve de fleste øyebryn og gi deg kronisk lyd-avhengighet!

Behøver du hjelp med hvordan du skal bygge, koble eller hva du skal kjøpe?
Vi har utfyllende guider på hvordan du bygger din egen basskasse, du finner disse her:
Del 1: Hvordan bygge basskasse - Vi lærer deg å regne!
Del 2: Hvordan bygge basskasse - Vi lærer deg å bygge!

Er det koblingen som stopper deg, så har vi koblings guider for både bass og midbasser her:
Koblingsguide subwoofer
Koblingsguide for midbasser
Tilkobling av bilforsterker

Lurer du på hva du bør tenke på når du bytter bilstereo eller er usikker på hva alle fargene på ISO-kontakten er til? Les mer om dette her:
Bytte bilstereo - Hva bør man tenke på?
ISO - Stereo byttets viktigste detalj


Som alltid står våre kundehelter klare til å svare på alle spørsmål du måtte ha om SPL eller billyd generelt, vi hjelper deg med alt fra produktinformasjon og kjøpsveiledning til spørsmål om din ordre. Ingen spørsmål er for store eller små!
Behøver du å komme i kontakt med en hyggelig lydekspert kan du sende en mail til support@brl.se eller ringe oss på +46 19-206750 for en trivelig lydprat!

Kommentarer

No comments
Bli den første til å kommentere:
Navn:
E-postadresse (publiseres ikke):
Oppgi kode: tHEjnV (anti-spam)
 Bloggmeny
Kategorier

Nyeste

Siste innlegg
Logg inn