Input/Output i DSP: riktig signal til riktig kanal

Start med å forstå inngangene dine

Inputs er DSP-ens innganger, altså signalene DSP-en får inn før noe sendes videre til utgangene. Ofte tilsvarer de fysiske tilkoblinger på DSP-en, for eksempel RCA, høynivåinnganger eller digitale innganger. Interne kilder som Bluetooth eller USB kan vises på andre måter i programvaren, noen ganger som en stereokilde snarere enn separate fysiske innganger.

Outputs er de fysiske utgangene på DSP-en. Det kan være via lavnivåutganger på en dedikert DSP, høynivå på en DSP med innebygd forsterker eller begge deler. Disse er som regel navngitt direkte ved utgangen, så det gjør jobben enklere å skrive en egen oversikt over hvilken forsterker eller kanal hver utgang går til allerede ved tilkoblingen.

Før du begynner å route, må du vite hva hver input faktisk inneholder. En input kan være venstre eller høyre fullregister fra en ettermarkedsstereo, men i et originalsystem kan den være et allerede filtrert signal til dørhøyttaler, diskant, senterhøyttaler eller bass.

Navngi utgangene

Start med å navngi utgangene i DSP-programvaren hvis det er mulig. Eksempel:

• Output 1: Front Left Tweeter
• Output 2: Front Right Tweeter
• Output 3: Front Left Midrange
• Output 4: Front Right Midrange
• Output 5: Rear Left Fullrange
• Output 6: Rear Right Fullrange
• Output 7: Subwoofer 1
• Output 8: Subwoofer 2

I et vanlig system får venstre side venstre signal og høyre side høyre signal. I et aktivt to- eller treveissystem betyr det for eksempel at Input L går til venstre diskant, mellomtone og midbass, mens Input R går til tilsvarende høyrekanaler.

I mange DSP-programvarer der du har separat volumstyring via for eksempel fjernkontroll for Subwoofer, styres volumet direkte på kanalene som er navngitt nettopp Subwoofer. Andre lar deg velge fritt hvilke kanaler som skal styres, men det er alltid lurt å ha korrekt navngivning på kanalene dine.

Summering av innganger

Noen ganger må flere inputs blandes sammen til ett felles signal. Det kan være venstre og høyre signal som summeres til en monokanal for basskasse, flere høynivåsignaler fra et originalsystem som kombineres til et komplett fullregistersignal, eller en senter-/monokanal som skal håndteres separat i DSP-en.

Summering skal alltid gjøres kontrollert. Hvis to signaler summeres på fullt nivå, kan resultatet bli for sterkt og begynne å klippe allerede i DSP-en. Skal du for eksempel summere venstre og høyre fullregistersignal til mono, er et vanlig utgangspunkt å blande begge like mye, men med senket nivå, for eksempel 50 % per kanal eller -6 dB per kanal hvis DSP-en arbeider på den måten. Da får du med informasjon fra begge sider uten å overstyre summeringen.

Ved originalsystem må du først kontrollere hva hver input faktisk inneholder. To signaler som allerede er delt, EQ-et, tidsforsinket eller fasebehandlet fra bilen, kan oppføre seg rart når de summeres. I beste fall får du et mer komplett signal. I verste fall kan deler av lyden bli ujevn eller forsvinne. Derfor skal summering av originalsignaler alltid testes og kontrolleres, ikke gjøres på måfå.

For basskasse lages det ofte et monosignal av venstre og høyre. Har monoblokken to RCA-innganger, kan forsterkeren ofte håndtere summeringen selv, men bruker du en dedikert subutgang fra DSP-en, er det DSP-en som skal lage monosignalet. I SPL-bygg med flere forsterkere eller bassgrupper blir dette ekstra viktig. Alle bassutganger skal få riktig signal, riktig nivå og arbeide i samme retning, ellers kan systemet miste trykk eller belastes unødvendig hardt.

Høynivå fra originalsystem

Bruker du høynivåsignal fra et originalsystem, må du først kontrollere hva hver input faktisk inneholder. Har du fire kanaler, er det ofte front/bak og venstre/høyre, noen ganger med ganske komplett signal. Har du flere kanaler, kan det være mer komplisert.

Originalsystemer sender ikke alltid fullregistersignal til alle høyttalere. Signalet kan allerede være delt, EQ-et, tidsforsinket eller nivåtilpasset fra bilen. Hvis du bygger videre på samme kanaloppdeling som originalsystemet, for eksempel separate signaler for diskant, mellomtone og midbass, kan det noen ganger være best å beholde denne oppdelingen inn i DSP-en og bare justere det som trengs.

Sørg også for at kilden står så nøytralt som mulig før du begynner. Slå av ekstra lydmoduser, loudness, bass boost og EQ-innstillinger hvis det lar seg gjøre, slik at DSP-en får et så forutsigbart signal som mulig.

Skal du derimot bygge et nytt aktivt system eller lage ditt eget fullregistersignal, må du først kontrollere hva hver originalkanal inneholder. Da kan DSP-en måtte summere flere innganger, for eksempel original midbass og mellomtone/diskant, for å lage et mer komplett signal å arbeide med.

Kontroller én kanal om gangen

Når du kontrollerer routing, skal volumet være lavt og kanalene helst være mutet til du tester dem én om gangen. Vær ekstra forsiktig med diskant, horndiskant, drivere og andre elementer som ikke tåler fullregister. Hvis det er fare for at de får fullregistersignal, legg først inn et midlertidig høypassfilter eller vent med å spille på dem til delingen er satt. En feilroutet bass til en diskant kan bli dyrt på veldig kort tid.

I bildet over ser du et ekte eksempel fra en DSP-programvare der AUX 1 tilsvarer lavnivåinngang 1 med venstre signal, og AUX 2 tilsvarer lavnivåinngang 2 med høyre signal:

• AUX 1 (lavnivå 1) - fordeles til kanal 1, 3, 5 og 7
• AUX 2 (lavnivå 2) - fordeles til kanal 2, 4, 6 og 8
• BT-L (Bluetooth venstre) - fordeles til kanal 1, 3, 5 og 7
• BT-R (Bluetooth høyre) - fordeles til  kanal 2, 4, 6 og 8

Denne innstillingen betyr at både lavnivåinnganger og Bluetooth-streaming kan brukes, og den er ofte nyttig hvis DSP-en har fjernkontroll for å velge inngangskilde. Da kan man ha både lavnivåsignal og bytte over til Bluetooth-streaming direkte til DSP-en via fjernkontrollen.